Hvorfor tredje rullebane

Oppdatert: mai 2020

Et velfungerende knutepunkt for nasjonal og internasjonal luftfart har avgjørende betydning for norsk samfunns- og næringsliv og er en forutsetning for fortsatt vekst og utvikling regionalt og nasjonalt.

Det er Avinors ansvar å sørge for en infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i lufthavnene. Manglende kapasitet vil føre til trengsel og forsinkelser. På lang sikt vil trafikk bli avvist eller overført til andre flyplasser, men dette vil redusere Oslo lufthavns rolle som et godt knutepunkt for de reisende fra hele landet.

Forsiktig vekst
Etter åpningen høsten 1998 har veksten på Oslo lufthavn vært langt høyere enn forventet. Trafikken vokste fra 14 millioner passasjerer i 1999 til 28,5 i 2019.

Når kapasitetsgrensen på to rullebaner tidligst i 2035
Oslo lufthavn har ekstra kapasitetsutfordringer på grunn av sterke trafikktopper morgen og kveld, som skyldes stor innenrikstrafikk, samt regulering av flytrafikken på natt. Det er også ofte behov for banestengning for snørydding om vinteren.

Det avsettes 1,5-2 milliarder kroner som skal brukes på kapasitetsøkende tiltak i perioden frem mot 2035, slik at man er sikre på at kapasiteten på dagens to rullebaner blir utnyttet maksimalt før man bygger.

Oslo lufthavn er i dag regulert for 79 flybevegelser (avganger og ankomster) pr. time. Ved å utnytte dagens to rullebaner og den utvidede terminalen maksimalt vil det være mulig å øke kapasiteten opp mot 85-90 bevegelser.

Før koronakrisen inntraff viste prognoser fra TØI at behovet for en tredje rullebane ville komme i 2030.

Legger man Avinors egne trafikkscenarioer til grunn, og at trafikken vil være tilbake på 2019-nivå i 2024, vil behovet for en tredje rullebane forskyves fra 2030 til 2035.
Dette er foreløpige anslag basert på Avinors egne tall og ikke en endelig prognose.

Etter planen vil TØI utarbeide en ny prognose for utviklingen i flytrafikken til årsskiftet 2020-21.

Samfunnsmessige konsekvenser
Konsekvensene av begrenset kapasitet vil være et dårligere rutetilbud for hele landet og det kan medføre dårligere overgangsmuligheter mellom innenlands- og utlandstrafikk. Resultatet kan bli overføring av trafikk til utenlandske nettverksselskap og knutepunkter. Dette er ikke en ønskelig situasjon, verken for den enkelte passasjer eller for miljøet. Mer kompliserte reiser med flere stopp gir lengre reisetid og større utslipp av klimagasser. Det kan også bli nødvendig å avvise trafikk til fordel for andre knutepunkter i Skandinavia.

Behov for et velfungerende knutepunkt
Et velfungerende knutepunkt for nasjonal og internasjonal luftfart har avgjørende betydning for norsk samfunns- og næringsliv og er en forutsetning for fortsatt vekst og utvikling regionalt og nasjonalt.

Kun én hovedflyplass på Østlandet
Oslo lufthavn er hovedflyplassen på Østlandet og knutepunktet som ivaretar den nasjonale og internasjonale nettverks¬trafikken. Sandefjord Torp er primært en regional lufthavn med innlands- og utlandsruter for sitt nedslagsfelt. Moss Rygge var en sekundær lufthavn med direkte utlandsruter med lavkostoperatører helt til den ble nedlagt fra november 2016.

Torp og Rygge hadde i overkant av 3 millioner passasjerer samlet i 2015. I 2019 hadde Torp 2 millioner passasjerer. Selv en dobling av trafikken på Torp og Rygge ville teoretisk kun utsette behovet for en ny rullebane på Oslo lufthavn med anslagsvis fem år.

For Oslo lufthavn er hovedstadsregionen det dominerende markedet. Oslo/Akershus står for 70 prosent av utgående flyreiser fra Østlandet og hele 85 prosent av innkommende reiser. Hovedtyngden av innkommende yrkestrafikk er svært Oslo-relatert. Mange er på dagstur som krever kort / rask tilbringer til sentrum.

Ønsker å samle flytilbudet på én flyplass
De to dominerende flyselskapene på Oslo lufthavn - SAS og Norwegian - ønsker ikke å dele sine operasjoner på flere steder, som for eksempel mellom Oslo lufthavn og Rygge. Det vil gi dyrere operasjoner, skape problemer for transferpassasjerer og undergrave muligheten for å videreutvikle gode sammenhengende rutesystemer som dekker behovene også i Distrikts-Norge.

Et sterkt nasjonalt knutepunkt er viktig for norsk konkurranseevne
Mange internasjonale ruter og god tilgjengelighet er viktig for konkurranseevnen - i Østlandsregionen og landet for øvrig.

For Norge er luftfart ekstra viktig på grunn av lange interne avstander og en beliggenhet i utkanten av Europa. Luftfarten stimulerer til utvikling av nye bedrifter og vridning mot mer produktive sektorer. Et norsk næringsliv i omstilling - som skal bli mindre avhengig av olje- og gassektoren, forutsetter at vi har en internasjonal storflyplass som knytter hele Norge til det globale flyplassnettverket.

Innkommende turisme er i økende grad flybasert. Oslo lufthavn vil med et sterkt rutenett være en viktig innfallsport. Manglende kapasitet fører til svakere rutetilbud og høyere priser.

Flyplassen har også stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling lokalt. Oslo lufthavn sysselsetter i dag 17 500 personer. I tillegg kommer all sysselsetting som er en effekt av Oslo lufthavn for omgivelsene.

Sysselsettingen vil bli nær doblet mot 2050 med fortsatt utvikling på Oslo lufthavn.