En fossilfri luftfart er et helt sentralt bidrag til fremtidens mobilitet. Sammen med Widerøe, SAS, Norwegian, NHO Luftfart og LO har Avinor derfor laget et veikart for norsk luftfart med en tydelig ambisjon: Norsk luftfart skal være fossilfri innen 2050. Det betyr at flyenes fremdrift i fremtiden må drives av bærekraftige drivstoff, slik som elektrisitet eller hydrogen.
Først i verden med krav om biodrivstoff
Målet er ambisiøst, og krever betydelige investeringer og endringer i hele luftfartens verdikjede de neste tiårene, samt effektive virkemidler fra myndighetene. Men de teknologiske løsningene finnes. For eksempel ble Oslo lufthavn verdens første internasjonale lufthavn til å blande biodrivstoff inn i det ordinære drivstoffsystemet, og tilby det til alle flyselskaper som tanker der. Og Norge har, som første land i verden, implementert et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff for sivil luftfart med virkning fra 2020.
Elektrifisering vil ytterligere kunne redusere bruken av fossilt drivstoff, og Avinor og Luftfartstilsynet har utarbeidet et forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i Norge.
Elektrifisering vil ytterligere kunne redusere bruken av fossilt drivstoff, og Avinor og Luftfartstilsynet har utarbeidet et forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i Norge.
Norge kan ta en tydelig rolle
I den nye klimaplanen frem mot 2030 legger regjeringen føringer for at lav- eller nullutslippsteknologi skal komme raskere i bruk, og at Norge blir en arena for testing og utvikling av lav- og nullutslippsfly. De viderefører et samarbeidet mellom European aviation safety agency (EASA) og Luftfartstilsynet, om å akselerere prosessen mot innfasing av elektriske passasjerfly. Avtalen omfatter teknologi, regelverk og annen tilrettelegging. Sammen med Luftfartstilsynet skal Avinor bidra til at bakkebasert infrastruktur og luftrom blir tilgjengelig.
– Det er svært gledelig at regjeringen er tydelig på at det skal utvikles og tas i bruk null- og lavutslippsløsninger i luftfarten, sier Olav Mosvold Larsen, som leder Klimaprogrammet i Avinor.
– Det er svært gledelig at regjeringen er tydelig på at det skal utvikles og tas i bruk null- og lavutslippsløsninger i luftfarten, sier Olav Mosvold Larsen, som leder Klimaprogrammet i Avinor.
Må fly i samme retning
Kostnaden ved utslippsreduksjon i luftfarten er foreløpig høy sammenlignet med andre deler av samfunnet. Flysikkerhet har høyeste prioritet, og det er derfor ofte lange og ressurskrevende utviklings- og sertifiseringsprosesser i bransjen. Teknologiutvikling i luftfart tar tid, og en krevende omstilling gir behov for forutsigbarhet og lang planleggingshorisont. På lengre sikt kan imidlertid lavutslippsløsninger redusere både samfunnets klima og miljøkostnader og flyselskapenes drifts- og vedlikeholdskostnader betydelig.
Norsk luftfart er avhengig av at teknologi, marked og politikk trekker i samme retning for å nå målet om fossilfrihet i 2050. Det er viktig at verden følger opp forpliktelsene i Paris-avtalen, slik at internasjonale avtaler på sikt blir mer forpliktende og enkeltland vil følge en politikk som gir drastiske reduksjoner i bruk av fossilt drivstoff for alle sektorer.
Gjennom Paris-avtalen har et stort flertall av verdens land forpliktet seg til å sette inn tiltak for å begrense global oppvarming til maksimalt 2°C, og helst 1,5°C. Det betyr i praksis at verden i 2050 må være tilnærmet et nullutslippssamfunn.
Norsk luftfart er avhengig av at teknologi, marked og politikk trekker i samme retning for å nå målet om fossilfrihet i 2050. Det er viktig at verden følger opp forpliktelsene i Paris-avtalen, slik at internasjonale avtaler på sikt blir mer forpliktende og enkeltland vil følge en politikk som gir drastiske reduksjoner i bruk av fossilt drivstoff for alle sektorer.
Gjennom Paris-avtalen har et stort flertall av verdens land forpliktet seg til å sette inn tiltak for å begrense global oppvarming til maksimalt 2°C, og helst 1,5°C. Det betyr i praksis at verden i 2050 må være tilnærmet et nullutslippssamfunn.
