Flyruter
Sola kjempet lenge om internasjonale ruter og i særdeleshet om atlanterhavstrafikk. Både i tiden før og like etter den 2. verdenskrig var det flere tilløp til nye ruter uten at det lykkes å etablere permanente forbindelser.
Det engelske flyselskapet Allied Airways åpnet , i juli 1937, en rute mellom Newcastle og Stavanger. Etter mindre enn 2 måneder ble ruten lagt ned da kun 15 betalende passasjerer hadde benyttet denne reisemåten. Selskapet benyttet et fire-motors fly av typen De Havilland 86A Express med plass til 11 passasjerer. Det var en stor begivenhet når Det Norske Luftfartsselskap åpnet den første skikkelige internasjonale flyrute via stavanger lufthavn 8. april 1946. På ruten fra Oslo via Sola til London benyttet DNL den velkjente flytypen Douglas DC-3.
I februar 1947 ble det i styremøte i Scandinavian Airline System i Stockholm fattet vedtak om at Stavanger lufthavn skulle være endepunkt for Atlanterhavstrafikken. Dette skapte stor glede og optimisme i Stavangerregionen hvor man så for seg Stavanger lufthavn, Sola som et senter for Skandinavisk luftfart. Imidlertid ble Statens luftfartspolitikk endret og alle planer om opprustning av lufthavnen ble stanset. Dette medførte at lufthavnen mistet sin posisjon og også sin kvalitet.
Den nasjonale og europeiske flytrafikken var nå inne i en periode med rivende utvikling og for ikke å falle helt utenfor var det nødvendig å utbedre lufthavnens forskjellige anlegg. Rullebanene ble opprustet til å tåle større og tyngre fly. Rutetrafikken på Sola tok ikke skikkelig av før på 60-tallet. Oljevirksomheten i Nordsjøen var sterkt medvirkende til dette. Flere utenlandske ruter ble etablert. Antall passasjerer pr. år ved lufthavnen har i perioden 1969 - dd øket fra 432.000 til nesten 5 millioner.
