Den 28 år gamle syersken Cecilie Hansen fra Hamarøy ble 16. september 1888 historisk som første kvinnen i norsk luftrom, som passasjer under en oppstigning med ballongen «Norge» ledet av kaptein Emilie-Louise Julhes.
− Et stykke opp i lufta ble ballongen tatt av vinden. Ferden gikk over Trondheims gater og tårn. Juhles kastet ut ballastsekker, og ballongen steg helt til 1900 meter. Så dalte den sakte ned, og de landet ved en bondegård litt utenfor Hommelvik. Her ble ballongfarerne feiret med hvert sitt glass melk. Til avisen sa Juhles etterpå at han beundret den unge damens mot. Hva damen selv tenkte, glemte visst journalisten å spørre om, forteller Olav Gynnild, førstekonservator ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Det skulle gå 39 år til før en kvinne selv tok styringen i luften.
Dagny Berger – første norske kvinne med flysertifikat
Dagny Berger (1903-1950) var en ung kvinne fra et småbruk i Asker, som hadde høye ambisjoner: Hun ble den første kvinnen i Norge med flysertifikat. Hun reiste til London for å ta flyverutdanning i 1927 etter å ha blitt avvist som elev ved Hærens Flyvevæsens Skole på Kjeller, fordi hun var kvinne.
− Det var en utfordring at det ikke fantes flyskoler i Norge som ville ta inn kvinner, ettersom det bare fantes militære skoler. Kvinner som ville bli piloter måtte til utlandet, sier Gynnild.
Dagny fikk sertifikatet da hun var 24 år, og ble en av de 50 første kvinnelige flyverne i verden. 17. mai 1928 ble hun hyllet som et forbilde for unge norske kvinner sammen med Sonja Henie, under en matinéforestilling i Universitetets gamle festsal i Oslo.
Å ta flysertifikat på denne tiden innebar om lag 20 flytimer med en kostnad på rundt tusen kroner. Dagny jobbet hardt for å greie disse utgiftene, og tok jobb som sjåfør for en indisk familie i London. Hun var nemlig også en av de første norske kvinnene som tok bilsertifikat i 1923. Etter endt flyverutdanning forsøkte hun å få støtte for å kjøpe eget fly i Norge, men det gikk ikke så bra.
− Hun prøvde å starte flyselskap, men fikk ikke den økonomiske støtten hun var avhengig av. I stedet drev hun reisekontor i Oslo og tok jobb som guvernante i utlandet for å få det til å gå rundt, forteller Gynnild.
I 1950 døde hun i en drukningsulykke på Bygdøy, 46 år gammel.
Dagny Berger - Norges første kvinnelige pilot. Foto: Norsk Luftfartsmuseum.
Gidsken Jakobsen – den første som fløy Norge på langs
Gidsken Jakobsen (1908-1990) fra Narvik var den første norske kvinnen som startet flyselskap. Hun hadde økonomisk støtte fra sin far som drev med skipsbygging og trelasthandel. Hun var 20 år gammel da hun tok flysertifikat i Stockholm. Hun ses på som en stor personlighet innen norsk luftfart, som trosset både kjønnsroller og geografiske barrierer.
Gidsken kjøpte sitt første sjøfly, Måsen, i Finland og registrerte det i Horten i 1930. Hun var den første som fløy vinterstid fra Nord-Norge til hovedstaten, med en toppfart på 145 km i timen og i åpen cockpit.
En replika av Måsen, det første flyet som fløy Norge på langs, er utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Foto: Norsk Luftfartsmuseum.
− Det var et åpent sjøfly med to seter, og turen tok 35 dager. Måsen er kopiert og finnes utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, i byen der hun også har fått en gate oppkalt etter seg, sier Gynnild.
Hun forsøkte å få i gang kommersiell flyvning, blant annet med sightseeingturer for turister på Vestlandet sommerstid og på frakt av fisk fra nord til sør.
− Hun startet tre flyselskaper, men alle gikk med tap. Fram til midten av 1930-tallet var det ingen kommersiell flyvning som ble drevet i stor målestokk. Det var flere små flyselskap. De fløy reklame, drev taxiflyging, holdt oppvisninger og tok de oppdrag som ellers måtte by seg, sier Gynnild.
De første nasjonale flyrutene ble åpnet av Det Norske Luftfartselskap i 1935. Det var Oslo–Bergen og Bergen–Tromsø, begge med mellomlandinger underveis. Turen fra Bergen til Tromsø tok ni timer og kostet 200 kroner.
Under en flytur i Nordfjord havnet Gidsken i en ulykke, og satt fastspent i flysetet under vann. Hun berget livet, men etter dette sluttet hun som flyger og reiste hjem til Narvik og overtok familiens trelastforretning.
Etter andre verdenskrig satt hun i fengsel et halvt år, mistenkt for å ha vært tysk spion under krigen, men slapp fri da det ikke ble funnet bevis for dette.
Turi Widerøe - brøt kjønnsbarrieren i luftfarten
Turi Widerøe var utdannet bokdesigner fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, og hadde en variert yrkesbakgrunn og praksis da hun 1965 banet seg vei inn i en totalt mannsdominert luftfartsbransje som flyger.
− Hun ble den første kvinnelige trafikkflyveren i 1967, og fløy sjøflyruter for Widerøe i Nord-Norge. Hun var også den første kvinnelige piloten i SAS, forteller Gynnild.
Turi Widerøe. Foto: Norsk Luftfartsmuseum.
Etter å ha tatt privatflysertifikat i 1962 og deretter diplom som seilflyger, ble Turi assistent for lederen av A/S Sydvarangers malmleting i indre Troms, med ansvar for 70 arbeidere.
Slik finansierte hun flyverutdannelsen og tok trafikkflygersertifikat 1967. Året før ble hun ansatt som postledsager og etter hvert flyger på sjøfly i Widerøe's Flyveselskap A/S i Bodø.
Faren, som var direktør i selskapet, hadde vært imot datterens nye yrkesvalg. Det skulle gå nærmere 20 år til før flere kvinner ble ansatt som flygere i norske flyselskap.
- 1968 kvalifiserte Turid seg som kaptein og fløy Norseman og Otter sjøfly mellom Trondheim og Tromsø.
- Da det nye kortbanenettet på Helgeland åpnet ut på sommeren 1968, fikk hun også utsjekk som annenflyger på Twin Otter.
- Høsten 1968 ble hun ansatt som flystyrmann i SAS og sjekket ut på Convair Metropolitan, som hovedsakelig fløy ruter i Skandinavia.
- Senere fløy hun på selskapets første jetfly Caravelle til destinasjoner i Europa. I 1975 tok hun sertifikat på DC9.
Som den første kvinnelige flyger i SAS ga Turi Widerøe et betydelig bidrag til selskapets markedsføring, spesielt ved en foredragsturné i USA 1970. Selv om kvinner hadde fløyet rutefly før den annen verdenskrig, var dette nærmest utenkelig rundt 1970.
Det året fikk hun de amerikanske utmerkelsene Amelia Earhart Medal og Harmon Trophy, som påskjønnelse for sin innsats med å bryte kjønnsbarrieren i luftfarten. Det ble også laget en dokumentarfilm om hennes flyverliv.
I dag er Widerøe-uniformen hennes utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og SAS-uniformen ved National Air & Space Museum i USA.
I 1986 startet hun på en tredje karriere som programleder i NRK, deretter som redaktør i forlaget Gyldendal og senere som informasjonsmedarbeider i flere bedrifter og organisasjoner.
I en periode etter 1990 arbeidet hun også i Norsk aero klubbs rekrutteringsutvalg, som forsøkte å få flere unge kvinner inn i norsk luftfart.
Siri Skare – første norske kvinnelige militære flyver
Norges første kvinnelige militærflyver het Siri Skare, og ble utdannet pilot i 1983. Hun var allerede utdannet trafikkflyver og instruktør med 1400 timer bak seg da hun ble tatt opp ved Flygeskolen på Værnes i 1982.
Hun ble tildelt flygervingen etter endt utdannelse i USA 11. mai 1984. Senere samme år fikk hun tjeneste på Orion-fly ved 333 skvadron, som Norges første kvinnelige militærflyver. Hun tjenestegjorde deretter på Hercules ved 335 skvadron.
Oberstløytnant Siri Skare er den første kvinnelige offiseren som er drept i tjeneste i Afghanistan, i et angrep mot FN-kontoret i Mazar-e-Sharif i 2011. Da var hun 52 år gammel.
Oberstløytnant Siri Skare. Foto: Forsvaret.
Hun fikk flere utmerkelser for sin militære tjeneste: Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje, FN-medaljen UNSSM med UNAMA-spenne og NATO-medaljen for ISAF. Etter sin død ble hun hedret med Forsvarets medalje for falne i strid.
Luftforsvarets base på Seychellene i forbindelse med Norges deltagelse med Orion-fly i Operasjon Ocean Shield, Camp Skare, ble oppkalt etter henne.
Kilder: Norsk Luftfartsmuseum, Nasjonalbiblioteket.no, Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kvinnesaksforening, Aftenposten, Forsvarets forum, 1888 – Da månen datt ned i Trøndelag (historisk årbok fra Stjørdal/Hans Olav Løkken), Wikipedia.