Kartet er aldri ferdig
– Jeg jobber med kart, da, sier Even Stangebye.
Han er seniorrådgiver i Avinor, nærmere bestemt i kart- og geodataseksjonen i avdelingen kart og kunngjøring. Det skal vise seg at han vet en del om kart, og at han kan det å kunngjøre det han vet. Det skal nemlig vise seg at det er en del å snakke om når man snakker om kart.
Det er også nok å gjøre på jobb.
– Det som er utfordringen med kart, det være seg Google Maps, våre kunders kart eller våre kart, er at de aldri blir ferdige. Dette lever jo – det er levende materie, og vi har ansvar for at kartet stemmer med terrenget. Settes det opp en garasje må kartet oppdateres, forandres en vei må kartet oppdateres, om det settes opp et nytt lys på lufthavnen må kartet oppdateres. Vi har 45 000 lufthavnlys fordelt på våre lufthavner. Bare på Gardermoen er det 12 000, og alle sammen skal representeres på kartet.
Luft, jord, litt ild og litt vann, og kart over alt sammen
Stangebye forklarer at de opererer med flere forskjellige typer kart, som grovt kan deles inn i to hovedkategorier: Bakkekart for drift av lufthavnene, og kart som brukes i luftfartøy og av Lufttrafikktjenesten.
– Det er to ganske forskjellige verdener. Vi har ansvar både for kartene som brukes av de som drifter lufthavnene, og for kartene som brukes mellom lufthavnene, altså rutekartene. Så finnes det en god del underkategorier, sier Stangebye. Når han begynner å ramse opp kategorier og underkategorier av kart, blir det raskt tydelig at det er nok av dem til å fylle adskillige nyhetsbrev.
– Vi har grunnkart, altså vei, vann, høydekurver, bygninger, sånt som man ser med øynene – den samme typen kart som kommunene har. Så har vi de som er mer direkte knyttet til lufthavnene, for eksempel over alle lufhavnslysene, kart over navigasjonsinstrumenter til fly og instrumenter internt på lufthavnen. Vi har kart over all oppmerking på lufthavnene, hinderkart, brøytekart, kart over elektriske signaler og alt som har med det å gjøre, kart over det som befinner seg under bakken – ledninger og så videre – og kart over alt flytende; avløp, gass, olje, bensin til flyene, og avrenningskart som viser hvor alt flytende renner hvis det blir søl.
– For eksempel. Man skal vite nøyaktig hvor alt er. Ting skal være avklart.
Ting er avklart
I alt har Avinor 20 forskjellige temakart for for hver av sine 44 flyplasser. Dette er kart som brukes til å drifte lufthavnene, som for eksempel brøytekartene. De sikrer at de som våkner til en halvmeter snø på Værnes lufthavn ikke skal lure på hvor de skal prioritere å brøyte, eller hvor snøen skal. Det samme gjelder kartene for piloter og Lufttrafikktjenesten: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
– Kartene over lufthavnene er interne, mens rutekartene publiseres, slik at flyselskapene kan bruke dem, for eksempel. Da har de avgangskart, underveiskart og landingskart, både i digitalt og fysisk format, i tilfelle alt elektronisk skulle ryke, forklarer Stangebye.
Pilotene har forenklede lufthavnskart, som sørger for at de vet hvor de skal når de får beskjed om at de skal inn på taksebane Bravo 2. Når de så har kommet seg inn på taksebane Bravo 2, har de et nytt kart som heter parking/docking chart som viser hvor gate 42 er. Hinderkart viser alle hindre rundt lufthavnen.
For avgang er det andre kart som gjelder igjen. Stangebye forklarer at når flyet ditt tar av fra Gardermoen og du kjenner at det begynner å bikke et par minutter etter avgang, så er det på ingen måte tilfeldig at det bikker akkurat der. Så er det underveiskartene som gjelder.
– Når du skal til Milano, og merker at flyet svinger etter en stund for så å rette seg opp igjen, er heller ikke det tilfeldig. De flyr ikke rett frem eller i store buer – de flyr i sikk-sakk. Det er fordi de følger spesifikke ruter. De er innom virtuelle punkt der de svinger eller retter opp. Disse ligger i autopilot, så det er den som styrer. Men den er altså avhengig av underveiskartene.
Når flyet ditt så forlater norsk luftrom, er det for eksempel danskenes svar på Avinor som tar over ansvaret. Stangebye kan forsikre at det internasjonale samarbeidet er godt. Så du trenger nok ikke bekymre deg for at ting skal være overlatt til tilfeldighetene i dansk eller britisk luftrom heller. Også der stemmer kartet med terrenget.