Flystøy

Oslo lufthavn skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen (fra fly- og helikoptertrafikk) for bosatte i lufthavnenes nærområder.

Støyforskrift

Den viktigste støykilden ved flyplassen er fly under avgang og landing.
Gjennom «Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus» regulerer Luftfartstilsynet hvor og hvordan flytrafikken kan foregå til og fra Oslo lufthavn.

Oslo lufthavn har tatt i bruk et avansert støy- og traséovervåkingsanlegg som registrerer og lagrer radartraséer og støydata for alle flyginger. For hver måned utarbeider vi en rapport på bakgrunn av registreringer i støy- og traséovervåkingsanlegget.

Sammen med prognoser for fremtidig trafikkutvikling og forventede endringer i flyparken, gir radardata fra dagens flygninger grunnlag for beregninger av flystøysoner og flystøysonekart for noen år fremover i tid. Vi har til enhver tid et flystøysonekart som viser høyeste forventede gjennomsnittsbelastning i en 10-års periode fremover.

Radarregistreringene i støy- og traséovervåkingsanlegget gir også det nødvendige grunnlaget for å kontrollere overholdelsen av sentrale punkter i forskrift om støyforebygging.

Inn- og utflygning

Vi arbeider også for å gjøre inn- og utflygning til flyplassen best mulig. Utgangspunktet er å så langt som mulig skjerme eksisterende tettbebyggelse og sikre forutsigbarhet om flystøyens nedslagsfelt. Arbeidet har som formål å reduserer antallet beboere som blir utsatt for flystøy samtidig som utslipp av klimagasser blir redusert.

Samtidig har utvikling innen navigasjonsteknologi gitt muligheter for mer nøyaktige og fleksible inn- og utflygningsprosedyrer. Her vil vi i første omgang sikte mot innføring av kurvede innflyginger tilpasset bosettingsmønsteret i flyplassens nærområder og ønsket om kortere innflygningsruter.

Kontakt oss

Dersom du har spørsmål, innspill eller andre henvendelser om det som skjer på eller rundt flyplassen vil vi gjerne høre fra deg. Bruk kontaktskjemaet så vil vi besvare deg så snart vi kan: kontaktskjema.

Ofte stilte spørsmål

På vinterstid hender det at jeg hører mye støy fra flyplassen uten at jeg ser noen fly. Hva skyldes dette?

I forbindelse med vintervedlikehold (snøfjerning) på flyplassen benytter Oslo lufthavn toppmoderne utstyr til å børste og blåse vekk snøen. Kjøretøyene, som drives av store dieselmotorer, opererer som regel i samlet tropp rundt på flyplassen, hvilket medfører en del støy.

Noen ganger hører jeg flyene sterkere en normalt. Hva skyldes dette?

Lydutbredelse i luft er avhengig av, blant annet, luftfuktighet, temperatur og vindretning. Hvis det for eksempel blåser sterk vestlig vind, vil du kunne høre flyene bedre enn normalt på Jessheim, som ligger øst for flyplassen. Tilsvarende vil de, når vinden er fra øst, kunne høres bedre enn normalt på Nannestad.

Når det er fuktig luft og tåke vil lyden forplante seg raskere enn normalt og den vil nå lenger. Under inversjonsforhold, der lufttemperaturen øker med høyden i stedet for å avta, vil lydkilder på bakken kunne høres bedre enn normalt på bakkenivå i nærområdet.

Noen ganger hører jeg at flyene ruser ekstra mye mens de er på bakken. Hva kommer det av?

Når flyene lander har man en slags motorrevers som er med på å bremse farten på flyet etter landing. I praksis felles det ut et "skjold" bak motoren som styrer jetstrålen fra motoren fremover (i stedet for bakover, som gir fremdrift). Sammen med flyets hjulbrems, er dette med på å redusere flyets hastighet etter landing. Gjeldende traséforskrift sier følgende om bruk av slik reversering: I nattperioden er reversering av jetmotorer ut over «idle reverse» etter landing ikke tillatt. (Red. anmerkning: idle reverse - reversering med tomgangsturtall på motorene)

Noen dager i uken ser vi et stort blått fly med fire motorer i lav høyde som støyer betraktelig mer enn andre fly. Hva er dette?

Dette er en Jumbojet som frakter blant annet laks til Asia. Normalt tar dette flyet med seg over 100 000 kg laks. Flyet veier 180 tonn og har i tillegg med seg 100 tonn drivstoff. Med last og drivstoff veier flyet nærmere 400 tonn. På grunn av vekten klatrer det relativt sakte. Størrelsen og støynivået gjør at høyden, vurdert ved bakken, oppfattes som lavere enn for mindre fly i samme høyde.

Enkelte dager ser jeg et sykehushelikopter fly over hustaket mitt. Er dette trafikk til Oslo lufthavn?

Dette er helikoptre fra Norsk Luftambulanse med base på Akershus universitetssykehus i Lørenskog. På utrykning ønsker de å fly korteste rute, og for å nå sykehuset på Elverum eller Hamar, for eksempel, passerer de rett over Jessheim. Helikoptre som skal til Lillehammer flyr ofte over Nannestad. For ikke å komme i konflikt med ruteflyene som flyr inn og ut av Oslo lufthavn flyr de forholdsvis lavt i dette området.

De hvite stripene vi ser på himmelen etter fly, hva er det? Kommer de fra fly som skal til Oslo lufthavn?

Jetmotorene på flyene gir fra seg en stor andel vanndamp. Når de avgir en hvit stripe på himmelen er de normalt over 10 km over bakken. Her oppe er det kaldt, ofte under 50 minusgrader. Derfor omdannes denne vanndampen til iskrystaller som avtegner de hvite stripene på himmelen. Er du på Romerike og ser en slik kondensstripe så skal ikke dette flyet til Oslo lufthavn. Derimot kan det være et fly som flyr Stockholm - New York hvis du ser det fly fra øst mot vest, eller kanskje et fly med rute London-Tokyo hvis du ser det fly fra sør mot nord.

Vi ser av og til klare striper etter fly som kommer inn for landing på Oslo lufthavn. Er det drivstoff som dumpes?

De flyene som normalt trafikkerer Oslo lufthavn har ikke mulighet til å dumpe drivstoff under flyging. De klare stripene som sees er kondens dannet av luftvirvlene fra vingetipp og flaps.

Hva er en peak? Når på dagen oppstår slike peaker?

Peak eller på norsk; "topp", er et begrep som benyttes innen luftfarten for å beskrive de tidspunktene i løpet av en dag som antall flybevegelser kommer opp mot det maksimale som trafikkerer en flyplass. På Gardermoen er det en typisk peak mellom kl. 08.00 og 09.00 på morgenen mandag til fredag. Da er trafikken normalt oppe i 65 flybevegelser i timen (ca 30 landinger og 35 avganger), men det kan være mer trafikk enn dette. Sommer en 2014 hadde vi en dag med 78 flybevegelser på en time.

Hvem bestemmer hvilken rullebaneretning som skal brukes?

Det er stort sett vindretningen som bestemmer hvilken bane som benyttes på Gardermoen. Men det er ikke bare bakkevind, men også vinden i høyden som er med i vurderingen av rullebane for avgang/landing. Flyene ønsker i størst mulig grad å ta av og lande i motvind. Dersom det blåser fra syd vil flyene i de fleste tilfellene lande fra nord mot syd og ta av sydover. Motsatt vil det være når det blåser nordlig vind.

Er det mulig å legge ut ett kart over hvor flyene skal gå i korridor ut / inn fra Oslo lufthavn? Eks: Eidsvoll Verk.

Her finner du omrisset av korridorene på kartbakgrunn. Dette er et vedlegg i gjeldende forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn.

Noen ganger ser man avvikende flyginger i nordvest og sørøst der jetfly forlater utflygningskorridoren tidlig og passerer over tettbebyggelser i lufthavnens nærområder. Dette er klare avvik fra normale prosedyrer, hva er årsaken til dette?

Av sikkerhetsgrunner ønsker alle flygere å unngå bygeskyer (tordenskyer og kraftige regnbyger, på fagspråket kalt cumulonimbus). Flygelederne varsler alltid flygerne om slike forhold, og tillater avvikende utflyging rundt områder med slike skyer. I perioder med bygevær kan det derfor forekomme flygning over tettbygde områder hvor overflyging normalt skal unngås (Jessheim, Sand, Kløfta, Maura).

Det ser det ut som om militære fly følger andre traséer enn det andre fly normalt gjør. Har ikke de militære flyene samme retningslinjer å forholde seg til som sivile fly, eller står de friere i valg av traséføring?

I Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, § 3, står det at flygninger med jagerfly og militære flygninger i test- eller treningsøyemed (herunder landingsrunder) er unntatt fra forskriften.

I den nordlige enden av lufthavnen har Forsvaret sin egen flystasjon der deres Herkules C130 transportfly har sin base. Disse er tunge propellfly med fire propeller. Bortsett fra i unntakstilfellene som er nevnt ovenfor, er disse flyene underlagt samme regler som jetfly ved ankomst og avgang (forskriftens vedlegg 1 og 2).